Slarlj
1


 4
F ok fjrvi
rnti fyra kind
s hinn grimmi greppr;
yfir ann veg,
er hann varai,
ni engi kvikr komask.
2


 4
Einn hann t
opt harla,
aldri bau hann manni til matar,
r enn mr
ok meginltill gestr
gangandi at gtu kom.
3


 4
Drykks of urfi
lzk hinn dsti mar
ok vanmettr vera;
hrddu hjarta
hann lzk tra
eim, er r hafi vlyndr verit.
4


 4
Mat ok drykk
veitti hann eim er mr var,
alt af heilum hug;
gus hann gi,
gu hnum beini,
v hann hugisk vligr vera.
5


 4
Upp hinn st,
ilt hann hugi,
eigi var arfsamliga egit;
synd var hans svall,
sofanda myri
fran, fjlvaran.
6


 4
Himna gu
ba hann hjlpa sr,
hann veginn vaknai;
en s gat
vi syndum taka,
er hann hafi saklausan svikit.
7


 4
Helgir englar
kmu r himnum ofan
ok tku sl hans til sn;
hreinu lfi
hon skal lifa
me almtkum gui.
8


 4
Au n heilsu
rr engi mar,
hnum gangi greitt;
margan at sœkir
er minst of varir,
engi rr sttum sjlfr.
9


 4
Ekki eir hugu
Unnarr ok Svaldi,
at eim mundi heill hrapa;
naktir eir uru
ok nmir hvvetna,
ok runnu sem vargar til viar.
10


 4
Munaar rki
hefir margan tregat,
opt verr kvalri af konum;
meingar r uru,
hinn mtki gu
skapai skrliga.
11


 4
Sttir eir vru
Svfar ok Skartheinn,
hvrgi mtti annars n vera,
fyrr enn eir œddusk
fyr einni konu:
hon var eim til lta lagin.
12


 4
Hvrskis eir gu
fyr hvtu mey,
leiks n ljsra daga;
ngvan hlut
mttu eir annan muna
en at ljsa lk.
13


 4
Daprar eim uru
hinar dimmu ntr,
ngvan mttu eir sœtan sofa;
en af eim harmi
rann heipt saman
millum virktar vina.
14


 4
Fdœmi vera
flestum stum
goldin grimmliga;
hlm eir gngu
fyr hit horska vf
ok fngu bir bana.
15


 4
Ofmetna drgja
skyldi engi mar,
at hefik sannliga st;
v at eir hverfa,
en hnum fylgja,
flestir gui fr.
16


 4
Rk au vru
Rn ok Vboi
ok hugusk gott eitt gera;
n au sitja
ok srum sna
ymsum elda til.
17


 4
sik au tru
ok ttusk ein vera
allri j yfir;
en leizk
eirra hagr
annan veg almtkum gui.
18


 4
Muna au drgu
marga vegu
ok hfu gull fyr gaman;
n er eim goldit,
er au ganga skulu
milli frosts ok funa.
19


 4
vinum num
tru aldregi,
r fagrt mli fyrir;
gu heit,
gott er annars
vti hafa at varnai.
20


 4
Sv hnum gafsk
Srla hinum gra,
er hann lagi vald hans Vglfs;
tryggliga hann tri,
en hinn at tlum var,
snum brurbana.
21


 4
Gri hann eim seldi
af gum hug,
en eir htu hnum gulli gegn;
sttir ltusk,
mean saman drukku,
en kmu flrir fram.
22


 4
En eptir
rum degi,
er eir hfu Rgjardal riit,
sverum eir meiddu
ann er saklauss var
ok ltu hans fjrvi farit.
23


 4
Lk hans eir drgu
leynigtu
ok brytjuu brunn nir;
dylja eir vildu,
en drttinn s
heilagr himnum af.
24


 4
Sl hans ba
hinn sanni gu
sinn fgnu fara;
en skudlgar
hygg ek sla muni
kallair fr kvlum.
25


 4
Dsir bi r
drttins mla
vera hollar hugum;
viku eptir
mun r vilja ns
alt at skum ganga.
26


 4
Reiiverk,
au unnit hefir,
bœt eigi illu yfir;
grœttan gœla
skaltu me gum hlutum;
at kvea slu sama.
27


 4
gu skal heita
til gra hluta,
ann er hefir skatna skapat;
mjk fyrir verr
manna hverr,
er seinar finna fur.
28


 4
sta dugir
einkum vandliga
ess er ykkir vant vera;
alls n verr
s er enskis bir,
fr hyggr egjanda rf.
29


 4
Sla ek kom,
snemma kallar,
til dmvalds dyra;
angat ek tlumk,
v mr heitit var:
s hefir krs er krefr.
30


 4
Syndir v valda,
at vr hryggvir frum
œgisheimi r;
engi ttask,
nema ilt gri;
gott er vammalausum vera.
31


 4
lfum lkir
ykkja allir eir,
er eiga hverfan hug;
sv mun gefask
eim er ganga skal
r inar glœddu gtur.
32


 4
Vinsamlig r
ok viti bundin
kenni ek r sjau saman;
grla au mun
ok glata aldregi,
ll eru au nt at nema.
33


 4
Fr v er at segja,
hv sll ek var
ynisheimi ,
ok hinu ru,
hv ta synir
vera naugir at nm.
34


 4
Vil ok dul
tlir vira sonu,
er fkjask f;
ljsir aurar
vera at lngom trega,
margan hefir aur apat.
35


 4
Glar at mrgu
tta ek gumnum vera,
vat ek vissa ftt fyrir;
dvalarheim
hefir drttinn skapat
munafullan mjk.
36


 4
Ltr ek sat,
lengi ek hlluumk,
mjk var ek lystr at lifa;
en s r
er rkr var;
frammi eru feigs gtur.
37


 4
Heljar reip
kmu harliga
sveig at sum mr;
slta ek vilda,
en au seig vru;
ltt er lauss at fara.
38


 4
Einn ek vissa,
hversu alla vega
sullu stir mr;
Heljar meyar
er mr hrolla buu
heim hverju kveldi.
39


 4
Sl ek s
sanna dagstjrnu
drpa dynheimum ;
en Heljar grind
heyra ek annan veg
jta ungliga.
40


 4
Sl ek s
setta dreyrstfum,
mjk var ek r heimi hallr;
mttug hon leizk
marga vegu
fr v er fyrri var.
41


 4
Sl ek s,
sv tti mr,
sem ek sja gfgan gu;
henni ek laut
hinzta sinni
aldaheimi .
42


 4
Sl ek s,
sv hon geislai,
at ek ttumk vtki vita;
en Gylfar straumar
grenjuu annan veg,
blandnir mjk vi bl.
43


 4
Sl ek s
sjnum skjlfandi,
hrzlufullr ok hnipinn;
vat hjarta mitt
var heldr mjk
runnit sundr sega.
44


 4
Sl ek s
sjaldan hryggvari,
mjk var ek r heimi hallr;
tunga mn
var til trs metin,
ok klnat alt fyr utan.
45


 4
Sl ek s
san aldregi
eptir ann dapra dag,
vat fjallavtn luktusk
fyr mr saman,
en ek hvarf kallar fr kvlum.
46


 4
Vnarstjarna flaug,
var ek fœddr,
brot fr brjsti mr;
htt at hon fl,
hvergi settisk,
sv at hon mtti hvld hafa.
47


 4
llum lengri
var s hin eina ntt,
er ek l stirr strm;
merkir
at er gu mlti,
at mar er moldar sonr.
48


 4
Viri at ok viti
inn virki gu,
s er skp haur ok himin;
hversu einmana
margir fara,
vi skylda skyli.
49


 4
Sinna verka
ntr seggja hverr,
sll er s er gott grir;
aui fr
er mr tlu var
sandi orpin sng.
50


 4
Hrundar hungr
tlir hlda opt,
hann hefir margr til mikinn;
lauga vatn
er mr leiast var
eitt allra hluta.
51


 4
norna stli
sat ek nu daga,
aan var ek hest hafinn;
ggjar sl
er skein grimmliga
r skdrpnis skjum.
52


 4
Utan ok innan
ttumk ek alla fara
sigrheima sjau;
uppi ok niri
leitaa ek œra vegar,
hvar mr vri greiastar gtur.
53


 4
Fr v er at segja,
hvat ek fyrst um s,
ek var kvlheima kominn:
svinir fuglar,
er slir vru,
flugu sv margir sem m.
54


 4
Vestan s ek fljuga
Vnar dreka,
ok fll glvalds gtu;
vngi eir skku,
sv va tti mr
springa haur ok himinn.
55


 4
Slar hjrt
leit ek sunnan fara,
hann teymu tveir saman;
fœtr hans
stu foldu ,
en tku horn til himins.
56


 4
Noran s ek ra
Nija sonu,
ok vru sjau saman;
hornum fullum
drukku eir hinn hreina mj
r brunni Baugregins.
57


 4
Vindr agi,
vtn stvai,
heyra ek grimmligan gn;
snum mnnum
svipvsar konur
mlu mold til matar.
58


 4
Dreyrga steina
r hinar dkku konur
drgu daprliga;
blug hjrtu
hngu eim fyr brjsti utan,
mœdd me miklum trega.
59


 4
Margan mann
s ek meiddan fara
eim glœddu gtum;
andlit eirra
ttu mr ll vera
rgjar bli roin.
60


 4
Marga menn
s ek moldar gengna,
er eigi mttu jnustu n;
heinar stjrnur
stu yfir hfi eim
far feiknstfum.
61


 4
Menn s ek ,
er mjk ala
fund um annars hagi;
blgar rnar
vru brjsti eim
merktar meinliga.
62


 4
Menn s ek ar
marga fegna,
eir vru villir vega;
at kaupir s,
er essa heims
apask at heilum.
63


 4
Menn s ek ,
er mrgum hlutum
vltu um annars eign;
flokkum eir fru
til Fgjarns borgar,
ok hfu byrar af bli.
64


 4
Menn s ek ,
er margan hfu
f ok fjrvi rnt;
brjst gegnum
rendu brgnum eim
flgir eitrdrekar.
65


 4
Menn s ek ,
er minst vildu
halda helga daga;
hendr eirra
vru heitum steinum
neglar nauliga.
66


 4
Menn s ek ,
er af mikillti
virusk vnum framar;
kli eira
vru kynliga
eldi um slegin.
67


 4
Menn s ek ,
er mart hfu
or annan logit;
heljar hrafnar
r hfi eim
harliga sjnir slitu.
68


 4
Allar gnir
fr eigi vitat,
r er helgengnir hafa;
sœtar syndir
vera at srum btum;
koma mein eptir munu.
69


 4
Menn s ek ,
er mart hfu
gefit at gus lgum;
hreinir kyndlar
vru yfir hfi eim
brendir bjartliga.
70


 4
Menn s ek ,
er af miklum hug
veittu ftœkum frama;
lsu helgar bœkr
ok himna skript
englar yfir hfi eim.
71


 4
Menn s ek ,
er mjk hfu
hungri farit hrund;
englar gus
lutu llum eim;
at er œzta una.
72


 4
Menn s ek ,
er mur hfu
ltit mat munn;
hvlur eirra
vru himingeislum
hafar hagliga.
73


 4
Helgar meyjar
hfu hreinliga
sl af syndum vegit
manna eirra,
er mrgum degi
pna sjlfa sik.
74


 4
Hvar reiir
s ek me himnum fara,
r eiga gtur til gus;
menn eim stra,
er myrir eru
alls fyr ngvar sakir.
75


 4
Hinn mtki fair!
mztr sonr!
heilagr andi himins!
ik bi ek skilja,
er skapat hefir,
oss alla eymum fr.
76


 4
Bjgvr ok Listvr
sitja Heris dyrum
organs stli ;
jrna dreyri
fellr r nsum eim,
s vekr fjn me fyrum.
77


 4
ins kvn
rœr jarar skipi,
mug muna;
seglum hennar
verr s hlait,
eim er rreipum ruma.
78


 4
Arfi! fair
einn r rit hefi,
ok eir Slktlu synir,
hjartar horn,
at er r haugi bar
hinn vitri Vgdvalinn.
79


 4
Hr ’ru rnar,
er ristit hafa
Njarar dœtr nu:
Rveig hin elzta
ok Kreppvr hin yngsta
ok eirra systr sjau.
80


 4
Hverju [blvi]
eir belt hafa
Svafr ok Svafrlogi;
bl eir vktu
ok benjar sugu
illum ey vana.
81


 4
Kvi etta,
er ek r kent hefi,
skaltu fyr kvikum kvea:
Slarlj
er snask munu
minst at mrgu login.
82


 4
Hr vit skiljumk,
ok hittask munum
feginsdegi fra;
drttinn minn!
gefi dauum r,
hinum lkn, er lifa!
83


 4
Dsamligt frœi
var r draumi kveit,
en stt it sanna;
fyra engi
var sv frr um skapar,
er r heyri Slarljs sgu.