Norrøn omsetjing og latinsk originaltekst etter eit særprent av ein artikkel av Mattias Tveitane.
Visio Pauli vart opphaveleg skrive på gresk, rundt år 250, og omsett til fleire austlege språk. Omkring år 500 vart teksten omsett til latin, og derifrå til dei fleste vesteuropeiske språk. Det finst ei mengd ulike variantar eller «redaksjonar» av den latinske teksta, Th. Silverstein skil mellom minst 10 forkorta og 3 lange redaksjonar. Den meist utbreidde av dei korte, redaksjon IV, er grunnlaget for dei fleste vesteuropeiske omsetjingane. Herman Brandes har gjeve ut ein tekst basert på tre handskrift av denne redaksjonen, det er denne utgåva som her er gjeven som latinsk originaltekst.
Den norrøne teksten fins i to fragment, i AM 624, 4° manglar første side, i AM 681 c, 4° er berre dei siste 11 linjene att. AM 624, 4° er eit islandsk blandingshandskrift frå slutten av det 15. hundreåret, men omsetjinga kan vere so gamal som frå det 12. hundreåret.
I den latinske teksta er dei avsnitta eller motiva som vert gjenfunne i den norrøne versjonen kursivert.
I teksta frå AM 624, 4° er oppløysning av konvensjonelle avstyttingar ikkje avmerkt. Oppløyste suspensjoner er sett i heva skrift; utfylling av uleselege eller manglande ord og bokstavar i [ ]. Usikre lesningar eller gissingar er sett i kursiv: munnskvalldur (Avsn. 1, l. 9). Skrifta er gnidd og til dels vanskeleg å lese, og handskriftet nokså medteke av slit, flekker og hol i pergamentet. Særleg gjeld dette byrjinga av teksta (s. 293 i handskriftet, etter lakuna).
I teksta frå AM 681 c, 4° er ikkje linjedelinga til handskriftet fylgd.
| AM 624, 4°, side 293–297: |
|
... aana ok ganga þar yfer godra manna saaler aan allri hræzlu, enn syndogra manna saaler ganga miog hræddar, ok skolu þær af falla brwne. ok ganga sumar leing[ra] enn sumar skemmra ok skal j þeirre aa brenna sem j ellde likur medur likum enn illr medur jllum. [Su]mer standa til j þeirre aa til nafla eda til knia sumer under hendr, sumer under hauko, sumer til uarra enn sumer til brwna ok huern dag ero þeir eilijfliga pijnder. Þa komz paal postoli vid ok klauck uesauld þeirra ok eymd ok spurde eingill hueriu þetta gegndi eda sætti. enn eingell sagdi honum: þeir menn sem standa til kni[a] ero þeir sem baakmaaluger woro ok gott þotti margt at mæla wm adra munnskvalldur ok [o]hliodon giordo j kirkiu þa er enn helga messa var sun gin, enn þeir menn er til nafla standa woro hord[omsmenn] ok aatu ofmicit ok drucku ok eigi ui lldo lata hungra sic firi guds saker. enn þeir er under hendr standa ræntu ok staalu jafn kristna sier, enn þeir er under hauko standa suikia annan til lijfs ok fiar, enn þeir er til munnz standa lifdi efter munadar rade ok ei þyrmdo fodr ok modur j illum ordum ok firilietu guds ord ok helga trw. enn þeir til brwna standa baurdo fodr sinn ok moodr ok sooro eida raanga ok myrto menn til fiar sier ok toko fie illa edr ræntu kirkiur ok eigi uilldu firigefa odrom ok eigi uilldu til skriftar ganga nie yf[irb]æta. |
|
sagdi eingell er selldu aa Þuij næst komo þau i þann stad er [menn] aatu twngar sijnar. Þesser eru þeir leigu ord sijn ok toko uid mwtum okuoro omyskunnsamer uit þurfamenn, blot rijfer ok gaudrijfer eru. nu komo þeir j þann stad er konur ungar ok margar uoro. þær uoro i bikod[om kyrt]lum, brunno þær jnnan enn fruso utan. ormar ok pauddor hraukto ok [....] sarliga, enn fiandur staungodo þær med spiotum enn sumer baurdo med uaundum. þa spurdi pall postoli huat þær hofdu giort til sua micilla pijsla. ei[n]gell suarrar honum: þessar saurgodoz under frændur sijna ok giordu hordom under bændr sijna, ok drapu aa laun baurn sijn ok þær |
|
konur er fie toko a sier, þad woro pwtor ok eigi idroduz firi daudan. Þa komo þeir j þann stad er menn aatu froska pauddr ok naudror ok allzkyns kui kendi. Þa spurdi pall postoli huat þær hofdo giort. Þa suaradi eingell: þesser menn aatu ok drucku aa haatijdum ok satu j maurgum dryckium ok uilldu eigi hlyda þa er enn helga messa war swngin ok uilldu eigi fasta ok uoro offaster af fie sijno wit fatæka menn ok helga stade. |
|
Þa gengo þau enn ok fundo hus micit ok sau j þui menn marga ok alla nockta ok woro sumt konur enn swmt karlmenn ok uoro jlla pijnder af froste ok elldi. Paulus spyr: huat giordo þesser menn til sua micilla pijsla. eingell suarar: þesser menn uilldo eigi gefva firi gud saker klædi nie skuo ok eigi mat nie dryck ok lietuz eigi siaa nie uita uesauld nie eymd fatækra manna f[au]durlausra barna, eckna ok kuenna forstaudolausra ok ecki uilldo hialpa frændum sijnum ok uis udo wr herbergium sijnum þurfamonnum. |
|
inn wm kuerkr honum ok Þa komo þeir j þann stad er madur stod uid stiku ok twnga hans dreigen wt ok negld uit stikuna ok stodu uid fiandr ok baurdo hana medur iarnuolum. Þa spurdi postolinn þui sia madur þoldi sua micla pijno. eingell suarar: þesse madurinn ok huerr annara er sua eru pijnder woro jller j tungu, um baru skiott uitne ok þeir er þui oollo er fræn dur urdo fiandmenn ok uiner [hro]parar uoro af hans rog[i] ok margyrdum, ok sua gramd e hann gud att sier med sinne twngo, þar er hann soor oosæra eida ok mællti uid fodr sinn ok modur, brædr ok systur eda presta eda kennimenn þa er messor syngia ok foro med lygi ok lausung manna j millum. enn komo þeir i þann st[ad er] menn uoro grafner j iord nidr under hendr ok war lagdr aa herdar þeim elldr ok aa [k]etill ok woro þar i saa ler kristinna manna ok wall sem maatte. þa spyrr pall postoli huad þesser menn hefdi g iort. eing[e]ll suarar: þeir woro drottins suikarar, ræntu heilaga kirkiu, drapu byskupa ok lærda menn adra ok baurdo faudr ok modr, baurn eda syskin eda skyllda fr |
|
æ[n]dur ok foro med galldra ok giornijngar eda firigiordo monnum eda bwfie af fiandans krafte. Þa mællti pall postoli: uei uei ydr syndogum monnum: oosyniu uoro þier borner i hei men. þa suaradi eingell: þui lætr þu sua aumliga att þessara manna saalum ok p ijslum: eigi hefer þu enn sied þeira manna pijsler er mestar eru i heluijti. |
|
Þa leidde han postolan at siaa einn brunn med vij innseglum. þa mællti eing[e]ll uid postolan at han skylldi standa langt fra att hann mætti standaz þa enu miclu ooþefan er þadann laust wr þeim enum fwla brunne. enn wr þessum enum fw la pytt ok illa þa laust sua illum þef at hann uar uerre enn allar adrar hel uijtis kualer. ok enn sagdi eingell sua att huerr þeirra er j þenna pytt fellr saa aa alldri uon til guds. þa suarar pall postoli: huerir eru þeir er sua eru aumer. michael eingel suarar: þeir sem eigi uilldo trw aa gud almattigan ok þeir sem taulodu lygi att gud uæri fader ok sonr ok heilagur ande, ok þui at hann sie af helgum anda ok borinn af mariu meyio ok ei trwdo bwrd kristz nie upprisu hans, ok þui at hann uæri krossfestur ok þeir er toko uid trw ok kristne ok hielldu eigi sijdan, ok eigi uilldo taka holld ok blod drottins uors ihesu christi ok eigi uilldu til skriftar ganga. nu komo þeir j þann stad er uoro konor ok karlar ok þoldu illar pijsler, æptu sem hæst ok hofdo micla r audd ok hrædiliga, ok war þar leidiligur krytur ok gratr, op ok gabb ok gnistann tanna. þeir menn uoro brender aa baale ok sinndranda griote, ok aumliga uellder ok barder med sleggium, enn suma rijfu wargar ok hundar j sundur, en suma hiuggo or mar ok naudror ok sua illa kualdar att þad fær einge talid nie tint mannli gri twngo at eij þylde þad folk fleira ok uerra ok woro þær saaler j sua diu pum stad sem er j mille [h]imens [ok] jardar, ok sagdi eingell at þad uoro bannsetter menn þeir sem gud pijndo ok j hofudsyndum ok glæpum uoro ok uilldu eigi aflata nie yferbæta nie sættaz uitt gud, ok þeir er aurvilnaudoz guds myskunnar ok alldri uilldo firigefa audrum misgiorder. [O]k þa saa postolinn |
|
borna saal syndogs mannz til heluijtis ok fylgdo vij einglar fiandans ok foro med hana jlla ok baurdo hana ok brugdo brixlom ok mællto sua uit hana: uei uerde þier synd og sala, aum ok uesaul ertu. aa uorar fortaulor hlydder þu þier miog oo hagligar ok eigi giorder þu þurfter þijnar medan þu maatter biarga þier hier j u[er] olldinne. þa saa hann adra saal borna til himinrikis ok fylgdo henne vij einglar guds med miclum saung ok dyrdligri raudd ok ooumrædiligum fagnadi ok gle di ok mællto þeir uit saalina: gledz þu enn helga þui at þu gerder þijns drott ins uilia ok alldri skalltu þijna samuist uid hann skilia. þui at þu skilder li kam þinn fra maurgo þui er honum þotti gott att hafa ok giorder þad firi guds saker þess skalltu nw niota ok taka þa sælu aa moti er einge kann fra att seigia ok er sw sæla endalaus. þaa æptu syndogra manna saler er i heluijti woro med aumligri rauddo ok mælltu sua: myskunna myskunna. Michael ok pall postoli heyrdo til huersu aumliga þessar saler gretu ok bado. sijdan badu þær þessum ordum: michael ok pall postoli, myskunna myskunna guds uesligum saalum ok ueit þeim nockra hialp ok myskun. ok þa suarar drott inlig raudd sua mælandi: ek uar krossfestr firi ydrar saker ok ek uar þremr nau glum negldur. mier uar gefit eitur at drecka ok ek þoldi haduligar hrakningar ok [uard] uid uerde selldur. sijdan þoldi ek drap ok dauda firi ydur att þier skylldot uera med mier j eilijfum fagnadi. enn þier lietud j moti koma lygi ok lau sung dramb ok manndrap ok aagirne ok aufond, skraukuitne ok munneid a hordom ok lostaseme, hlaatur ok skelke ofaat ok ofdryckiu, lete ok lijkams munod, mikelæti, blot ok bann ok wmyskunnseme uidr þa er ydar þurfto. þier fostodud jlla minn pijslardag ok hiell dut illa heilagt minn upprisudag, enn helga drottins dag. ek lieda ydr allt þad er þier þurftod att hafa, enn þier uilldot ecki |
|
gefa til minna þacka huorki mat nie dryck. oouerdogur er saa at þi ggia myskunnina seiger bokin er aungva uill audrum ueita. þa uard illur rytur i þeim uesaulum saalum ok baadu enn myskunnar. þa suarade guds raudd ok mællti: firi mijna micla myskun ok bænn Michaell eingels ok Pals postola, þa gef ek ydr huijld fra noni laugardagsins ok til fyrsto tijdar maa nudags. þa glauddozt allar kristnar saaler uit þa giof, enn þær hinar ueslaugo saler hrygdoz uid þa giof ok huijld er aungva uon aattu til guds. enn mælltu kristnar saler: blezadur siertu guds [sonr] er þu gaft oss huilld þessa. er oss ok meiri huijlld at þessum helgum dægrum enn at ollom daugum lijfs uors. nw mæler sua bokin af guds ordum: saa er helldur uel hinn helga drott ins dag ok hinn helga pijslar dag uors herra ihesu christi ok gengur riettiliga til skrifta, hann skal riettliga med gudi uera utan enda. Pall postoli spurdi eingell huersu margar pijsler woro j heluijte. eingell suarar: þo at uæri hundrad tungna ok uæri aurtalin, þa uinnaz þær eigi til at telia allar pijsler er i heluij te eru. ok þær saumo twngr uæri fyrr mæddar maadar ok moodar enn f iengi talt alla þa hluti gæzsku ok sælu er med gudi eru j himnum ok hans helgum monnum. Nw hofum wier heyrt huersu micit skilr eilijfa sælu ok ei lijfa kuaul. giorum sem dauid seiger j psalltarnum: declina a malo et fac bonum. Laatum af jllu ok giorum gott. þa eigum uier uist hia kriste ok erum þa wid skillder þessar pijsler sem nu hefer werit fra sagt ok saa er æ sæll er þar skal blijfa ok wera. Nw gerum af þui þaurf wora ok naudsyn ok latum eigi ganga aa oss oorækt ok hirtunarleysi sem flesta menn tæler þa hina litlu stund er uier erum hier j heime. Nw eigum uier sua at gera sem uier uilium þessa hina litlu stund att uier sewm utan enda sæler med gudi. þad uill hann ok hans helger menn, per omnia secula seculorum. Amen. |
| Fragment i AM 681 c, 4° bl. 1r: |
| ... i heluite. eingillin sagdi: þo at uęri c. tungnna ok uęri aurtali, þa uinnazt ... eigi til at telia allar þęr pisler eru i heluite eru, ok þęr somu tungur uęre en fyrr meddar ok modar en feingi talt alla þa hluti gęzku ok sęlu er med gudi er[u] i himnum. ok hans helgum monnum. Nu hofum uer heyrt huersu micit at skilr eilifa selu ok eilifa kuol. giorum sem dauid segir i saltaranum: declina ad male et fac bonum: latum af illu ok giorum gott. þa eigum uer uist hia kriste ok erum þa uid skildir fra þessum pislum sem nu hefir fram uerit sagt. ok sa er æ sęll er þar skal blifa ok uera. Nu giorum af þui þorf uora ok naudsyn ok latum eigi ganga aa oss orękt ok hirtannarleyse, en flesta menn tęlir þa hina litlu stund er uier erum hier i heime. Nu eigu uier suo at giora sem uier uilium þessa hina litlu stund at uier seum utan enda sęlir med gudi. þat uill hann ok hans helgir menn ... |
| Herman Brandes: Visio S. Pauli s. 75–80: |
|
Dies dominicus dies est electus, in quo gaudent angeli et archangeli maior
diebus ceteris. Interrogandum est, quis primus rogaverit deum, ut anime habeant
requiem in penis inferni. Id est beatus apostolus Paulus et Michahel archangelus,
quando iverunt ad infernum, quia deus voluit, ut Paulus videret penas inferni.
Vidit vero Paulus ante portas inferni arbores igneas et peccatores cruciatos et
suspensos in eis. Alii pendebant pedibus, alii manibus, alii capillis, alii auribus,
alii linguis, alii brachiis. Et iterum vidit fornacem ignis ardentem per septem
flammas in diversis coloribus, et puniebantur in eo peccatores. Et septem plage
erant in circuitu eius: prima nix, secunda glacies, tercia ignis, quarta sanguis,
quinta serpens, sexta fulgur, septima fetor. Et in illa anime peccatorum puniuntur,
qui non egerunt penitenciam post peccata commissa in hoc mundo. Ibi cruciantur
et recipiunt omnes secundum opera sua. Et alii flent, alii ululant, alii gemunt,
alii ardent et querunt mortem, quam non inveniunt, quia anime non possunt
mori. Timendus est nobis locus inferni, in quo est tristicia sine leticia, in quo est
dolor sempiternus, in quo est gemitus
|
| cordis, in quo est bargidium magnum, in quo est habundancia lacrimarum, cruciatio et dolor animarum, in quo est rota ignea habens mille orbitas. Mille vicibus uno die ab angelo tartareo volvitur, et in unaquaque vice mille anime cruciantur in ea. Postea vidit flumen orribile, in quo multe bestie dyabolice erant quasi pisces in medio maris, que animas peccatrices devorant sine ulla misericordia quasi lupi devorant oves. |
|
Et desuper illud flumen est pons, per quem transeunt anime iuste sine ulla dubitacione,
et multe peccatrices anime merguntur unaqueque secundum meritum suum. Ibi sunt
multe bestie dyabolice multeque mansiones male preparate, sicut dicit dominus
in ewangelio: «Ligate eos per fasciculos ad comburendum; id est similes cum similibus,
adulteros cum adulteris, rapaces cum rapacibus, iniquos cum iniquis.» Tantum vero
potest quisque per pontem illum ire quantum habet meritum. Ibi vidit Paulus
multas animas dimersas, alie usque ad genua, alie usque ad umbilicum, alie usque ad labia,
alie usque ad supercilia, et perhenniter cruciantur. Et flevit Paulus et suspiravit et interrogavit
angelum, qui essent dimersi usque ad genua. Cui angelus dixit: «Qui se mittunt in sermonibus
alienis aliis detrahentes.» «Alii dimersi sunt usque ad umbilicum?» «Hi sunt fornicatores
et adulterantes, qui postea non recordantur venire ad penitenciam». «Alii mersi
usque ad labia?» «Hi sunt, qui lites faciunt inter se in ecclesia non audientes verbum dei.»
«Alii usque ad supercilia?» «Hi sunt, qui gaudent de malitia proximi sui.»
Et flevit Paulus et dixit: «Ve his, quibus preparantur tante pene!» Deinde vidit
alium locum tenebrosum plenum viris ac mulieribus comedentes linguas suas. De quibus ait
angelus: «Hi sunt feneratores pecu
|
|
niarum, qui usuras querunt et non sunt misericordes.
Propterea sunt in hac pena.» Et vidit alium locum, in quo omnes pene erant,
erantque ibi puelle nigre habentes vestimenta nigra, indute pice et sulfure et dracones
igneos et serpentes atque vipere circa colla sua. Et erant iiij angeli maligni increpantes eas
habentes cornua ignea, qui ibant in circuitu earum, dicentes: «Agnoscite filium
dei, qui mundum redemit.» Et interrogavit Paulus, que essent. Tunc sic respondit
angelus: «He sunt, que non servaverunt castitatem usque ad nuptias et maculate necaverunt
infantes suos* et in escam porcis et canibus dederunt et in fluminibus vel aliis
perdicionibus proiecerunt et postea penitenciam non fecerunt.»
* v. 1. cum parentibus maculaverunt se et necaverunt infantes suos, stemmer bedre overens med den norrøne teksten. |
| (Et vidit in alio loco viros ac mulieres et vermes et serpentes comedentes eos.) |
| Post hoc vidit viros ac mulieres in loco glaciali, et ignis urebat de media parte et de media frigebat. Hi erant, qui orphanis et viduis nocuerunt. Postea vidit viros ac mulieres super canelia ampnis et fructus ante illos erant. Quibus non licebat aliquit sumere ex eis. Hi erant, qui solvunt ieiunium ante tempus. |
| Mox vidit in alio loco unum senem inter iiij dyabolos plorantem et ullulantem. Et interrogavit Paulus, quis esset. Dixitque angelus: «Episcopus negligens fuit; non custodivit legem dei, non fuit castus de corpore vel de verbo nec cogitacione vel opere, sed fuit avarus et dolosus atque superbus. Ideo sustinet innumerabiles penas usque in diem iudicii.» |
|
Et flevit Paulus. Et dixit ei angelus: «Quare ploras, Paule? Nondum vidisti maiores penas
inferni.» Et ostendit illi puteum signatum vij sigillis et ait illi: Sta longe, ut possis sustinere fetorem
|
|
hunc.» Et aperto ore putei surrexit fetor malus et durus superans omnes penas inferni.
Et dixit angelus: «Si quis mittatur in hoc puteo, non fiet commemoracio eius in conspectu
domini.» Et dixit Paulus: «Qui sunt hi, domine, qui mittuntur in eo?» Et dixit angelus:
«Qui non credunt, filium dei Christum venisse in carnem nec nasci ex Maria virgine et non
baptizati sunt nec communicati corpore et sanguine Christi.» (Et vidit in alio loco viros
ac mulieres et vermes et serpentes comedentes eos.)* Et erat anima una super
alteram quasi oves in ovili. Et erat profunditas eius quasi de terra ad celum. Et
audivit gemitum et suspirium magnum quasi tonitruum.
* Dette motivet finnes på et annet sted i den norrøne versjonen, se foran. |
| Et postea aspexit in celum a terra ac vidit animam peccatoris inter dyabolos vij, quum ululantem deducebant eo die de corpore. Et clamaverunt angeli dei contra eam dicentes: «Ve, ve, misera anima, que operata es in terra?» Dixerunt ad invicem: «Vide istam animam, quomodo contempsit in terra mandata dei. Mox illa legit cartam suam, in qua erant peccata sua, et se ipsam iudicavit.» Tunc eam demones susceperunt mittentes in tenebras exteriores. Ibi erit fletus et stridor dencium. Et dixit ei angelus: «Credis et agnoscis, quia sicut homo fecerit sic accippiet? Post hoc in uno momento adduxerunt angeli animam iustam de corpore portantes ad celum. Et audivit vocem milium angelorum letancium ac dicencium: «O anima leta, felicissima, o beata, letare, quia fecisti voluntatem dei tui.» Deinde dixerunt hoc simul: «Levate eam ante deum et ipsa leget opera sua bona.» Postea Michahel collocavit eam in paradiso, ubi erant omnes sancti. Et clamor factus est contra animam iustam, quasi celum et terra commoverentur. |
|
Et exclamaverunt peccatores, qui erant in penis, dicentes: «Miserere nobis, Michahel
archangele, ac tu, Paule, dilectissime dei, intercedite pro nobis ad dominum.» Quibus
sic ait angelus: «Flete et flebo vobiscum et Paulus fleat, ut, si
|
| forte misereatur vestri, oremus, ut vobis donet misericors deus aliquid refrigerium.» Audientes hoc, qui erant in penis, exclamaverunt una voce et Michahel archangelus et Paulus apostolus et milia milium angelorum. Tunc audito sono eorum in quarto celo dicencium: «Miserere, Christe, filiis hominum», deus descendit de celo et dyadema in capite eius. Quem ita deprecantur, qui in inferno erant, una voce dicentes: «Miserere nobis, fili Davit excelsi.» Et vox filii dei audita est per omnes penas: «Quit boni fecistis? Quare postulatis a me requiem? Ego crucifixus fui pro vobis. lancea perforatus, clavis confixus, acetum cum felle mixtum dedistis mihi in potum. Ego pro vobis me ipsum in martirio dedi, ut viveretis mecum. Sed vos fuistis fures et avari et invidiosi superbi et maledicti, nec ullum bonum egistis nec penitenciam nec ieiunium nec elemosinam, sed mendaces fuistis in vita vestra.» Post hoc prostravit se Michahel et Paulus et angelorum milia milium ante filium dei, ut requiem haberent die dominico omnes, qui erant in inferno. Et ait dominus: «Propter Michahelem et Paulum et angelos meos et bonitatem meam maxime dono vobis requiem ab hora nona sabbati usque in prima hora secunde ferie.» Mestus ergo hostiarius baratri, cui nomen canis est Cerberus; eternaliter elevavit caput suum tristis super omnes penas. Vere letati sunt omnes, qui cruciabantur ibi, ac clamaverunt dicentes: «Benedicimus te, fili Davit excelsi, qui donasti nobis refrigerium in spacio unius diei et noctis. Nam plus est nobis remedium huius diei et noctis quam totum tempus vite, quod consumptum est super terram.» Ideo qui custodierunt ipsum sanctum diem dominicum, habeant partem cum angelis dei. |
|
Et interrogavit Paulus ange
|
|
lum, quot pene sint in inferno. Cui ait angelus: «Sunt pene
c. xliiij milia, et si essent c. viri loquentes ab inicio mundi et unusquisque c iiij
Linguas* ferreas haberent, non possent dinumerare penas inferni.»
* Tallet c. iiij må vel være framkommet ved en slags dittografi, etter det foregående c. xl iiij. |
| Nos vero, karissimi fratres, audientes ista mala convertamur ad dominum, ut regnemus cum ipso et vivamus in secula seculorum. Amen. |